Introduction en français
Programaedje : |
Rezultats - Résultats - Results
bôrerbôrerI. (v.c.) |+ Bourrer. {BOURER11.MMO}dji boûre (ou bourêye) on fizik, ene pupe, ene mene ; --- les tchambes po l' dicåce ; bourez bin vosse pipe, pace qu'èle broûlerè trop rade ; --- èn efant d' boubounes --- ene sakî d' cados; --- on pwele, l' emplir de combustible. |+ bôrer (v.c.) Rembourrer. --- des tcheyires. |+ Entasser, bourrer, remplir à bord. |+ bôrer (v.c.) Gaver. esse bouré disk’ al pupe, être gavé |+ bôrer (v.c.) Serrer. on esteut si bén bouré k' on n' saveut pus avanci. |+ bôrer (v.c.) Mettre. --- e l' tiesse, mettre dans la tête (rl a: tchôkî, fote, stitchî, mete). |+ bôrer (v.c.) Pousser violemment, bousculer, bourrer. {BOURER13.MMO} --- ene sakî conte on meur, pousser violemment quelqu'un contre un mur, en lui donnant des bourrades; on s' bouréve po intrer; ni vnoz pus m' --- paski dj' vos ramone. » --- les bedêyes a: provoquer de l'angoisse à (rl a: troye). |+ bôrer (v.c.) évacuer le charbon abattu qui encombre la taille. t. de houill. |+ II. (v.s.c.) |+ bôrer vi Pousser. ni bourez nin insi ne poussez pas ainsi (dans la foule) |+ bôrer vi Travailler ferme et dur, travailler rapidement, bûcher. se démener : i nos fårè ---, camaerådes, si nos vlans aveur tot fwait å niût; --- on bon côp po fini s' bezogne; --- a s' fé mori. (rl a: si foler, rener, dayî, greter, bouter, s' echiner). |+ III. (si ~) (v.pr.) • 1. s'empiffrer, s'emplir de victuailles, se gaver, se rassasier. si --- d' crompires. • 2. s'emplir, se remplir. » si --- les potches: s'enrichir de façon malhonnête. Famile: bôra, bôråde, bôraedje, bôre, bôreu, bôrêye, bôrou, bôrreye, bourlî; disbôrer, kibôrer, rabôrer, rebôrer. |+ BOURER13.MMO tot rcopyî --- 'ne saquî conte on meûr pousser violemment quelqu'un contre un mur, en lui donnant des bourrades ; on s' bouréve po intrer ; ni vènoz pus m' --- pace qui dj' vos ramone ; li ci qui n' vout nin qu'on l' boure ni deut nin aler ou ç' qu'i gn'a bråmint dès djins ; si --- pa d'vant se faire valoir en intriguant v. bouter, tchôker BOURER11.MMO dji boûre (ou bourêye) on fizik, one pipe, one mène ; --- lès tchambes po l' dicåce ; bourez bin vosse pipe, pace qu'èle broûlerè trop rade ; --- on-èfant d' bobones ; --- 'ne saquî d' cadôs ; --- on pwèle l'emplir de combustible ; --- 'ne crake conter une blague (v. stitchî) ; --- l' trôye ou lès bèdêyes provoquer de l'angoisse à (v. foute) ; --- trwès fistus d' swèle a on côp avou on boûrwè ; --- sès potches faire sa cagnotte ; bouré a stritche rempli a déborder v. stoper Trové dins: bôrer [R9,R13,S0,S44,S109,S117]; bôrè [S36]; bônrè [S27]; bonrer [S117]; boûrer [S117]; bourer [C9,E1,E21,E34,O0,O2,O3]; bourè [C1,C8,C13]; borer [O4]; bouré [E177a] brunebrune (f.n.)• 1. crépuscule, brune. nos alans sayî d' aveur tot fwait dvant l' ---; aler s' pormoenner al ---; c' est al --- k' i fwait l' meyeu; dji påtrè al ---; (prov.) al ---, les tchets sont gris, on ne voit guère. (rl a: brun, tchén-et-leu). • 2. soirée, soir. (rl a: viesprêye). • 3. pénombre, demi-obscurité. kéne idêye d' ovrer al ---! (rl a: spexheur). Waitîz a: brunete; brun, brune. Trové dins: brune [C1,C8,C13,R9]; brone [E34]; breune [E1,O0,O3,O4]; breun' [O2] finifini (v.c.) finir, terminer, achever. (rl a: aveur tot fwait, achever)Famile: fini, fineye, finixhaedje, finixheu, finixhmint. Trové dins: fini [C1,C8,E1,O0,O4,R13,S0]; fënë [C65] / finez [E212] xherbinerxherbiner (v.s.c.)• 1. gratter, fouiller (avec les ongles ou un crochet). li poye xherbene dins l' ansinî; --- dins l' four; --- ås cécoreyes; --- a s' distchåssî les doets. (sin. greter). • 2. se démener. i pout bén --- s' i vout aveur tot fwait. (rl a: hossî). • 3. travailler dur. i fåt bén --- po ramasser kékes aidants. (sin. greter, ranxhî). • 4. arracher l'herbe à la main. (Sin. xherper). • 5. chercher de l'or. Waitîz a: xherbinåde, xherbinaedje, xherbineu, xherbinreye; xherper. Mot rshonnant: tcherbiner. |+ les sinses a vey avou l' feu = fr tisonner => tcherbiner |+ bate di dvises so li rfondaedje) Trové dins: xherbiner [R12]; hèrbiner [G217]; cherbiner [O0,S100,S111,S117]; chèrbiner [C1,C100,C106,G217,O0,S0]; chèrbinè [C1,C13,C100,G217,S24,S105]; kèrpiner [E1,E170]; tchèrpiner [S5]; tchèrbiner [C106]; kèrpiné [E203]; tchérpiner [S25]; tchérpinér [S5]; cherpiner (chèrpiner) [S117] |